Diktsamlingen min og sånn...

Jeg har faktisk skrevet en haug med dikt hovedsakelig da jeg var tenåring. Det må vel sies at jeg var en veldig følsom jente, på godt og vondt. Jeg var stor sett alltid ulykkelig forelsket, og skrev mange dikt om dette. Ellers var det livet og verden som opptok meg. Det er vel på tide at disse diktene også får sin plass på bloggen min. Så her kommer noen av dem, og ja, det er lov å både gråte og le!

9.mars 1992:

HENDER

Vi folder hendene for å be.
Vi bruker dem til å onanere med.
VI tar opp maten vår med hendene.
VI bruker dem til å slå, drepe.
Vi planter blomster med hendene.
Stryker over kroppene til hverandre med dem.
Trekker dem til oss når andre rekker sine hender mot oss.
De blir lett blodige, av vårt eget eller andres blod.
Vi lager malerier, vakre ting med hendene.
Eller våpen.
Noen får makt gjennom hendene.
Andre gjemmer ansiktet sitt i dem.

Hvordan ville verden ha vært uten hender??

18.nov 1994:

TID

Mennesket har skapt

sin egen fødsel

Sin egen død

For å kunne kalle det imellom

et liv

Så skapte mennesket klokka

for å få trygghet

i livet

Drepe redselen for å dø,

drepe redselen for å leve evig

Mens mennesket

lever

for å forberede

døden,

er havet

bølgene

vinden

universet

tidløst

Men mennesket trenger

klokka

for å kunne mestre

å møte

et annet menneske

11.mars 1995:

SOLEN, MÅNEN OG TIDEN

"Jeg elsker deg!"

ropte Solen til Månen

og prøvde å strekke

solstrålene sine

ned mot ham.

Men Månen forsvant

nedi Havets dyp

med et taushetens smil

og ble borte.

Havet omfavnet ham,

de forenet seg

i sin ensomme veldighet.

Solen ropte på Tiden.

"Hjelp meg" ba hun.

Og Tiden lovte

at en dag,

ved evighetens endevei

skulle hun

utslette Havet,

la det renne bort.

Og da skulle

Solen

få omfavne

Månen

og de skulle bli

til ett.