Wednesday 23 February 2011

The Road Not Taken

I dag føler jeg for å putte et dikt inn i bloggen min. Det er skrevet av Robert Frost og betyr mye for meg. Spesielt det siste verset er verdt å merke seg. Frost var en veldig klok mann.



Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I--
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.




Robert Frost
20.04.1874 - 29.01.1963
"I had a lovers quarrel with the world"



Thursday 17 February 2011

Å leve er livsfarlig!

Det var en gang et menneske som trasket rundt i skauen, puttet i seg sopp, bær og ellers alt det rare som kunne puttes i munnen uten å dø av det. Rått kjøtt var jo også en kul greie, så lenge mennesket hadde tenner og evne til å tygge det. Jeg tror ikke det mennesket var så nøye på om det man puttet i munnen var rått, kunne inneholde baktierier, virus, snyltedyr som små hvite marker og andre mikromonstre. Ikke ble det brukt Jif Baderom, Lambi toalettpapir, antibakterielle greier eller annet stæsj. Og jeg tørr vedde på at heller ikke en eneste dråpe med Zalo ble brukt. Og folk var lykkelig uvitende om hva dagens forskere mener om dette. Datidens forskere lærte vel en del av å observere hva som skjedde med folk om man puttet feile ting i munnen, og noterte seg det nok bak de skitne ørene sine.  Mulig levealderen var i laveste laget, men de levde mens de levde, og døde når de skulle det. Verken mer eller mindre.



I dag leste jeg i VG følgende : "Vektnedgang gir høyere dødelighet"  WTF???
Nå har jeg da brukt en hel høst og en hel vinter på å kvinne meg opp til å gå kraftig ned i vekt! Fordi forskerene sier at det ikke er bra for meg å være kledelig lubben og å bli lettere andpusten sånn helt uten videre, siden dette øker dødeligheten. Og så kommer dette. Og som ikke det er nok, smeller VG også likegodt til med "Fet mat er som kokain". Sånn for sikkerhetsskyld. Det er til å gråte blod av.

Soler jeg meg, kan jeg få kreft, lar jeg være å sole meg, kan jeg få D-vitaminmangel, og siden D-vitamin forebygger kreft, kan jeg få kreft av å mangle det. Spiser jeg, kan jeg dø, lar jeg være, kan jeg dø. Mikrobølgeovner dreper næring i mat, og en kan dø av det. Men rå salat er sunt. Uten dressing og med riktig olje på. Eller uten. Helst bør den også være kokt sånn at bakterier dør.

Fisk er sunt. Og laks er visstnok veldig sunt pga fettet som er mye sunnere enn Meierismør. For det er IKKE sunt. Men har laksen rømt, er den ikke så sunn lenger. Og kan få en haug med parasitter. Og de er ikke sunne. Og for all del: Ikke spis fisk fra Mjøsa, da blir du fullproppa av PCB!!

Konklusjonen min er at alt en foretar seg, alt en gjør eller ikke gjør, alt en spiser eller ikke spiser er dødelig.
Og nå er det jo strengt tatt ingen som har kommet seg gjennom livet med livet i behold heller, når jeg tenker meg om...

Jeg tenker på Karius og Baktus, disse to små som bare ønsket seg loff med sirup på, for å føle ekte lykke. Og at de oppfordret Jens til å gi blaffen i moren sin og gjøre det samme. Spise loff med sirup på. Uten å vite at dette kunne gi dem høyere dødelighet. For vi vet jo alle at loff er ekstremt usunt. Og sirup også! Eller... ER sirup egentlig usunt?
*Google google...*

Folkens, les og nyt! Nye vitenskapelige funn viser at kanadiske lønnesirup kan være bra for helsen

Så da må vel konklusjonen være at Karius og Baktus ikke var så dumme likevel?



Wednesday 9 February 2011

Vinterdepresjoner og sånn...

Lengter så innigranskauane etter å komme meg til Spania igjen på denne tida av året. Januar og februar er skikkelig møkkamåneder. Spesielt på denne kanten av landet, der det er om å gjøre å gjøre det ufyselig for oss som ønsker oss sol, lys og knirkesnø om vinteren. Sånn sett var vinteren i fjor perfekt for sånne som meg. Jeg prøver å glede meg over at jeg ikke bor i Nord-Norge, og noen ganger hjelper det litt, helt til jeg kommer på at jeg ikke bor i Spania heller...

Jeg surfer febrilsk på nettet etter billige flybiletter, billige steder å bo og ellers alt som er billig. Og jeg venter med lengsel og smerte på våren og sommeren.






Jeg er sur, trøtt, trøtt, irritert, trøtt og sur. Savner sol og varme noe sinnsykt!! Så derfor må jeg putte litt sol på bloggen min også.  Sånn mens jeg venter....

Followers