Jeg har vokst opp med Ragnar Thorseth i "nabolaget" (Herøy), og alltid vært misunnelig på sønnene hans og alle de opplevelsene de har hatt i sin oppvekst. Tenk å få oppleve så mye av verden sammen med foreldrene sine, mens jeg på den tida gikk på skole, drømte om Afrika, gjorde lekser, drømte om Afrika, gikk på korpsøving og på Ten Sing og var ulykkelig forelsket mesteparten av tida. Første gang jeg fikk muligheten til å reise lenger enn til Danmark, var da jeg var 36 år og fikk en uke i Spania. Afrika må nok vente noen år til.
I voksen alder vet jeg at om jeg nå skulle få en vill idè om å gjøre alvor av å kjøpe meg en husbåt, ha skoleundervisning for mine barn ombord og å reise verden rundt, så ville nok både barnevernet og hele "vesenet" komme og slepe meg etter ørene tilbake til A4-rammene deres. Uansett hvor godt forberedt jeg var. Sånn er det bare.
Håpet om å finne Berserk er vel borte, og jeg synes det er veldig trist. Selvfølgelig fordi at disse flotte eventyrerene nok ikke vil bli funnet i live, men også fordi jeg beundrer så veldig mennesker som følger drømmene sine, og reiser ut i den verden som vi andre ser så altfor lite av.
Nå er det tid for å plassere skyld, ansvar og å grave frem lovbrudd og uansvarlighet. Jarle Andhøy får så ørene flagrer, og alle er sinte. I tillegg må han også takle å ha mistet Berserk og disse som fortsatt var ombord, mens han selv er trygt hjemme. Og det snakkes om penger og erstatningsansvar. Om en skal anmelde, putte noen i fengsel. Samfunnet rasler igjen med lenkene sine.
Jeg har ikke akkurat vært glad i Paul Watson tidligere, men nå sitter jeg faktisk igjen med noe som minner om respekt for denne mannen. Skipet "Steve Irwin" har brukt mye tid og ressurser på å lete etter Berserk, men mr.Watson sier at han ikke engang har tenkt tanken på å sende regning. Mulig han forstår hva det vil si å brenne for noe...
I mitt stille sinn lurer jeg veldig på hva som hadde skjedd om disse guttene ombord i Bersek faktisk kom i mål, kom frem til Antarktis, fikk markere at det er 100 år siden vår store helt og eventyrer Roald Amundsen tok risikoen og reiste til de samme trakter. Om det da hadde blitt snakk om regelbrudd og ulovligheter. Om vi og media ville ha hyllet dem, eller dradd frem alle dem som kunne hyle om regelbruddene som ble gjort underveis. Om Jarle Andhøy da hadde blitt stemplet som uansvarlig, selvutnevnt viking på en dumdristig reise.
Poenget mitt er ikke at det skal være fritt fram for å sette sitt eget og andre menneskers liv i fare uten å skulle ta ansvar for eventuelle konsekvenser. Jeg blir også forbannet når folk hopper rundt omkring i for eksempel Trollveggen og gjør andre idiotiske stunts som de faktisk også kan finne på å legge ut på YouTube. Man skal ikke sette andres liv i fare, verken redningsmannskap eller andre utenforstående. Og det er vel derfor vi skal ha lover og regler, for å forhindre at dette skal skje.
Jeg tviler sterkt på at mannskapet på Berserk planla å være dumdristige, uansvarlige eller noe av alt det andre som de har blitt beskyldt for siste ukene. Ja, mulig ting kunne ha blitt gjort annerledes, mulig ikke alt var gjort i politisk riktig rekkefølge, at man skulle ha meldt i fra her og der, søkt om lov og alt det der. Men det endrer ingenting for mannskapet på Berserk.
Dette er enkelt og greit mennesker som følger drømmene sine, gjør det de fleste andre av oss ikke tar sjansen på, nemlig reise ut i verden for å få oppleve livet og verden på en måte vi andre ikke våger, og å ta disse opplevelsene med seg hjem for å kunne dele dem med oss.
Og det som er interessant og ironisk oppi det hele, er at Amundsen selv gjorde et stunt da han dro til Antarktis den gangen for 100 år siden. Han var faktisk på vei til Nordpolen da han plutselig fortalte mannskapet sitt ombord at han hadde endret planene, og at de var på vei til Sydpolen....
Har noen saksøkt vår store eventyrer og helt for dette sprellet?
Hmm... Tror ikke det, nei.
